De tok skolen vår

Undervisning i provisoriske lokaler

Skolene blir tatt
Okkupasjonsmakten hadde fra første dag stort behov for lokaler, særlig til innkvartering av soldater og til lagring av materiell. Skolebygningene ble rekvirert fortløpende i takt med behovet, og lærere og elever mistet tilgang til skolen sin. Alle skoler ble berørt, men i varierende grad. Tidsvitner har fortalt om lærernes store innsats for å opprettholde så normal undervisning som mulig under disse vanskelige forholdene. Alternative lokaler som bedehus, kantiner o.l. samt private hjem ble tatt i bruk.

Foto: Undervisning i provisoriske lokaler ved Sagene skole
Nerlien(?)/Oslo byarkiv

 

Nazifisering av skolen
Vidkun Quislings NS-regjering oppnevnte Ragnar Sigvald Skancke til Kirke- og undervisningsminister med et klart mandat om å innføre nazistisk ideologi i skolen. Det skulle skapes "En ny ånd" ved å legge større vekt på karakterdannelse, samfunnsånd, kroppsutvikling og det praktiske liv, og å ville ofre alt for fellesskapet. "Førerprinsippet", det motsatte av demokrati, skulle implementeres, og det ble utarbeidet nye retningslinjer for en rekke fag.

Flertallet av lærerne var sterke motstandere av okkupasjonen og nazismen. De gjorde samlet motstand gjennom sine fagforeninger og gjorde hva de kunne for å sabotere og hindre endringene i det daglige. Men det fantes nazister blant lærerne. Elevene var klar over hvilke lærere de skulle passe seg for. Åpen motstand var farlig og ble strengt straffet.

Elevene visste godt hvem som kom fra "NS-hjem". Det var akseptabelt å fryse ut og kanskje til og med plage de det gjaldt. De som var barn av NS-medlemmer og -sympatisører føler det fortsatt som stigmatiserende. Selv i dag, mange tiår etter, ønsker de ikke å snakke om det.

Foto: Tyske soldater på Karl Johan, april 1940
Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

 

Frykt
Følelsen av utrygghet og frykt huskes godt av de som var barn og ungdom i krigsårene. Jødiske klassekamerater og deres familier forsvant plutselig. Det var skremmende å sitte i tilfluktsrom under flyalarm. Uniformerte og bevæpnede soldater, krigskjøretøy og materiell i gatene var med på å skape engstelse. Familiemedlemmer måtte rømme og det rådet usikkerhet om hvem man kunne stole på. Tyskfiendtlige holdninger kunne bli rapportert til okkupasjonsmakten og selv 15-åringer kunne bli fengslet og sendt til konsentrasjonsleir.

Mangel på mat og varer
Fra Sverige og Danmark fikk skolebarn gratis suppe. Nødhjelpen var et populært og minneverdig tiltak som hadde stor effekt mot underernæring. Særlig de som var ungdommer forteller at de ofte var sultne og at de godt merket mat- og varemangelen. De som var barn var nok prioriterte, for de forteller mindre om sult. Mange trekker fram hvor vidunderlig det var å få noe søtt.

Foto: Bolteløkka 3. fellesklasse får danskesuppe i Fry Ramdahls spisestue i 1944
Ukjent/Oslo byarkiv

 

8.mai 1945 – Frigjøring
Etter frigjøringen ble mange skoler tatt i bruk som kaserner til engelske tropper, hjemmestyrken, frigitte fanger mm., men etter hvert var alle skoler tømt. Oppussings- og reparasjonsarbeid tok tid. Noen skoler kunne derfor ikke tas i bruk før i 1946.

Foto: Gutter feirer frigjøringen i 1945
R. D. Delphin/Oslo Museum


Kilder:
Intervjuer med tidsvitner ifb med utstillingen "De tok skolen vår – Osloskolen 1940-45" ved Oslo Skolemuseum i 2015-2018. 

Årsmelding for Oslo folkeskole 1944-45.

Aker 1937-1947 Kommunens styre og forvaltning.