Kjønnsroller i Osloskolen

Håndarbeid

Skolegang til alle barn

Med Folkeskoleloven av 1889 var Norge på god vei til å ta utdanningsansvar for alle barn: "§1. I enhver Kjøbstad skal der være det fornødne Antal Folkeskoler, hvis Formaal det skal være at medvirke til Børnenes kristelige Opdragelse og til at meddele dem den Almendannelse, som bør være fælles for alle Samfundets Medlemmer."

Med Lov om folkeskolen i Kjøbstæderne av 1936 ble skolen modernisert ved blant annet at flere fag ble obligatoriske og at det ble stilt krav til skolebygningenes utforming. Loven satte rammer, og kommunene fikk ansvar for å utvikle læreplaner. I den påfølgende Normalplanen av 1939 var det de pedagogiske metodene og tilrettelegging for videregående utdanning som var i fokus. Selv om det totale timetall var likt for gutter og jenter, var timefordelingen ulik. Forskjellsbehandlingen ble ikke problematisert. Alle barn skulle rustes for det livet som ventet dem, og fremtidsutsiktene for jenter og gutter var ikke like.

Foto: Skoleklasse ved Vahl skole i 1888
W. Siems & Co/Oslo Museum

 

Kjønnsnøytrale betegnelser

Formålet med Lov om folkeskolen av 1959 var å oppnå lik lovgivning for by og land, samt å tilrettelegge for forsøk med å utvide til 9-årig skolegang. Likestilling ble tilnærmet ved bevisst og konsekvent bruk av fellesbetegnelsen "elev". I Læreplanen av 1960, som skulle tilpasse Normalplanen av 1939 til den nye loven, ble timefordelingstabellen kjønnsnøytral. Mange fag fikk nye navn og formålene ble formulert slik at de passet for begge kjønn. Allikevel kunne undervisningen skje kjønnsdelt. I faget som het forming var gjerne guttene i sløydsalen og jentene i håndarbeidssalen. Kroppsøving var ofte jentegym og guttegym.

Foto: Gutter på Lakkegata skole har sløyd i 1952
Leif Ørnelund/Oslo Museum

 

Kjønnsnøytral timeplan

Mønsterplanen av 1974 slo fast at det aktivt skulle arbeides for likestilling mellom de to kjønn. Det skulle være blandede klasser, likt timetall, lik undervisning og like forventninger. I tillegg inneholdt planen et eget kapittel om likestilling mellom kjønnene. Ikke bare skulle jenter og gutter ha nøyaktig samme opplæring, de skulle også lære om likestilling som sådan.

Foto: Regnetime på Sofienberg skole i 1933
Ukjent/Oslo byarkiv

 

Forskjell i timeantall

I tabellen under kan forskjellene studeres for 7. klassetrinn. Årstallene som er valgt viser endringene før og etter vedtatte lover og læreplaner som beskrevet i teksten over.

 

Kilder:

Beretninger om Kristiania folkeskole 1919/1920.

Lov om folkeskolen i Kjøbstæderne av 26. juni 1889.

Lov om folkeskolen 10. april 1959.

Læreplan for forsøk med 9-årig skole 1960. 2. utg. 1966.

Mønsterplanen av 1974.

Normalplanen av 1939.

T. Storaas (2011) Osloskolens historie på 1900-tallet. Cappelen Damm.