Osloskolens faner

Fane Godlia skole

Fanenes kulturhistoriske bakgrunn

Fra gammelt av var fanene militære kjennetegn som ble brukt under kamp. Gjennom mange tusen år har de blitt brukt som symboler på ulike enheter. Etter hvert ble det også vanlig å brukte fanene i sivile sammenhenger som ved religiøse prosesjoner, opptog og demonstrasjoner. I norsk sammenheng forbinder vi fanene med fagforeningsfaner, musikkorpsfaner og skolefaner.

Det er nærliggende å tro at også den norske skolefanen hadde utspring som kjennetegn brukt under kamp: Norges kamp for selvstendighet. Etter først å ha vært i union med Danmark og deretter blitt underlagt Sverige, var ønsket om å fremme suverenitet og uavhengighet stor. Det norske folk kjempet blant annet om retten til eget språk, eget flagg og feiring av grunnlovsdagen. Alle disse sakene hadde betydning for fremveksten av skolefanen som en tradisjon.

Foto: Ruseløkken skoles fane
Eva Brænd/Oslo Skolemuseum

 

Skolefanenes inntog

På 1820-tallet ble det arrangert mer og mindre vellykkede forsøk på å feire grunnlovsdagen med folkefest og tog i Trondheim og Oslo. Beretninger om feiringen av grunnlovsdagen i Trondheim i 1827 forteller om håndverksmestre og svenner som lagde faner til feiringen. Småborgernes 17.mai tog ble ledet av en standart med bilde av guden Tor som kjørte i frihetssolens vogn. Deretter fulgte borgermusikken, jenter med kranser i håret og håndverksmestre, svenner og lærlinger bak hver sin fane. Den norske løven som verner om Grunnloven med hevet øks var et gjennomgående motiv på disse fagforeningsfanene. Fanene, som selve feiringen av 17. mai, ble brukt i kampen for norsk selvstendighet og frihet.

Fra feiringen i 1827 fortelles det at enkelte skoleelever bar egen fane. Latinskolens elever hadde en fane med samme motiv og budskap om norsk selvstendighet og frihet som fagforeningsfanene. Dette er den eldste skolefanen med en rimelig sikker datering. Det tok imidlertid tid før skolefanen ble en levende og utbredt tradisjon. Først måtte barnetoget etableres som en del av 17. mai-feiringen, og deretter måtte vi få en felles folkeskole for alle. Enda Stortinget formelt sett feiret 17. mai for første gang i 1936 kom det første organiserte barnetoget først i stand i Christiania i 1870. Med folkeskolelovene av 1889 fikk vi en 7-årig felles folkeskole for alle barn, og faste skoler som normalordning. Skolens fremste oppgave var som før å gi elevene en kristen og moralsk oppdragelse, men lærerne hadde også en viktig rolle i frigjøringskampen og byggingen av nasjonen. De brukte skolen til å bevisstgjøre og formidle den nasjonale kulturen til sine elever. Læreren tok ofte initiativet til å samle skoleelevene i et felles barnetog og gjerne bak en felles fane. Sammen med motiv og tekster som gjenspeilte skolens opprinnelige oppgave som formidler av kristen moral og lære, gjenspeilte fanene også skolens rolle som formidler av, og forkjemper for, en særegen nasjonal kultur.

Foto: Årvoll skoles fane
Eva Brænd/Oslo Skolemuseum

 

Skolefanene i dag

Over tid mistet skolefanen funksjonen som symbol på nasjonal frihet og selvstendighet. Likevel lever tradisjonen med skolefanene videre, og har evnet å endre seg i samsvar med politiske, sosiale og kulturelle endringer i samfunnet. De eldste skolefanene er ofte påkostede kunstverk med tung, tydelig symbolikk og avdempede farger. Med tiden har fanene blitt mer fargerike og har tydeligere lokalt tilsnitt. I dag fremstiller ofte skolefanen skolens egenart. De er gjerne dekorert med skolens navn, et motiv og tekst. Noen skoler har hatt flere faner opp gjennom tiden, enten fordi de er blitt slitt eller fordi skolen vil ha en ny og mer tidsmessig fane. Motivet og symbolbruken har da ofte blitt videreført til den nye fanen.

Foto: Skøyen skoles fane
Eva Brænd/Oslo Skolemuseum

 

Oslo Skolemuseum fanebok

I 2019 lagde Oslo Skolemuseum praktboken Osloskolens faner på vegne av Utdanningsetaten. Utgangspunktet for boken er de av Osloskolens 186 kommunale skoler med fane som tas fram ved høytidelige anledninger. I bokens forord skriver borgermester Marianne Borgen følgende: " I denne boken kan vi for første gang se Osloskolens vakre faner samlet. En slik bok har vært savnet av mange og særlig av alle oss som beundrer barnetogets faner hver 17. mai. Med boken som foreligger kan vi studere skolefanene om og om igjen, også etter at barnetoget har gått forbi."

Fotograf Eva Brænd står bak de vakre fotografiene i boken som kan kjøpes i vår museumsbutikk. Pris er 250 kr. 

Foto: Boken Osloskolens faner
Eva Brænd/Oslo Skolemuseum

 

Kilder:

Oslo Skolemuseum (2019) Osloskolens faner, Oslo Skolemuseum.

N. Volckmar (2019) Innledning I Osloskolens faner, Oslo Skolemuseum.