Kristendomsskolen
Den dansk-norske kongen Christian VI innførte i 1736 lov om konfirmasjon. For å bestå overhøringen måtte kristendomskunnskap og bibelhistorie læres. Derfor innførte kongen Norges første skolelov i 1739. Alle barn i Norge skulle gå på skole for å lære å lese og få kristen oppdragelse. Skriving var ikke en del av pensum.
Skriving blir eget fag
På 1800-tallet ble det etter hvert mer vanlig med undervisning i skriving, men først med Folkeskoleloven av 1889 ble “Skrivning” innført som eget fag for elever over hele landet.
”§4. Undervisningsgjenstandene skal være: I første afdeling: Kristendomskundskab, Norsk, Historie, Jordbeskrivelse, Regning, Skrivning, Sang, Legemsøvelser samt haandarbeide.”
Foto: Folkeskoleloven av 1889
Oslo Skolemuseum
Elevene i Kristiania fikk opplæring i skjønnskrift illustrert ved hjelp av Strømmes skriftplancher, som var anbefalt i skoleplanen. Fra 1. klasse startet de med fire timer skriving per uke. Faget sto på timeplanen alle syv skoleår, men med færre timer ettersom årene gikk, til en time per uke i 7. klasse. Først var det øvelse med tavle og griffel, deretter innføring i skriveboken med penn og blekk. Det ble lagt stor vekt på at elevene utviklet en god skrift med riktig grep om pennen og en god sittestilling. Læringsmålet var “En ren, tydelig og smuk haandskrift”. Rask og tydelig håndskrift var inngangsbillett til sikre og godt betalte jobber.
Foto: Arbeidsbok med skjønnskrift fra ca. 1890
Oslo Skolemuseum
En mer personlig håndskrift
Etter hvert som skrivemaskinen ble vanlig i arbeidslivet fikk faget skriving færre timer. Normalplanen for byfolkeskolen i 1939 tildelte skriving to til tre timer per uke. Man hadde lenge brukt plansjer, og forskrift (mal) i skrivebøker, som metode. Dette ble nå frarådet. En skulle heller ikke lenger tvinge venstrehendte å skrive med høyre hånd. Elevene skulle i stedet utvikle sin individuelle håndskrift. Målet var tydelig, enkel, rask og vakker skrift.
Formskrift innføres
I 1947 ble formskrift godkjent til bruk i folkeskolen av Kirke- og undervisningsdepartementet. Den var utviklet av Alvhild Bjerkenes på bakgrunn av studier fra andre land. Endringen representerte en tydelig reform. Formskriften var utviklet med tanke på barnets fysiologi og psykologi. Loddrett skrift skulle gi en bedre skrivestilling enn den skrå. Barnas frihet til å utvikle estetisk sans og skaperevne var også vektlagt.
Foto: Fra Innføring i Form-skrift ved Alvhild Bjerkenes, 1947
Oslo Skolemuseum
Skriving tas av timeplanen
Med innføringen av Mønsterplan for grunnskolen i 1974 ble skriving fjernet som eget fag, og lagt inn under norskfaget. I 1979 utarbeidet Grunnskolerådet retningslinjer for skriftopplæringen. Metodikken gikk ut på at elevene først lærte trykkskrift, deretter sammenbinding av de trykte bokstavene. De kunne bindes sammen med staver eller løkker til en tydelig, rask og personlig håndskrift.
Foto: Fra Ressursbok i skriftforming, 1990
Oslo Skolemuseum
Skriving i den moderne skolen
På 1990-tallet ble skriftforming som eget metodikkfag fjernet fra lærerutdanningen. Målet i læreplanene fra 1997 (L-97), 2006 (L-06) og 2020 (Fagfornyelsen) er en sammen-hengende og funksjonell håndskrift, men uten konkret instruks om hvordan.
På 2000-tallet ble først PC, og etter hvert nettbrett, en naturlig del av skolehverdagen. Læringsmålet etter endt 7. klasse er ifølge Fagfornyelsen: “Skrive tekster med funksjonell håndskrift og med flyt på tastatur”
Kilder:
Skoleplan for Kristiania folkeskoler - 1900 og 1917.
Læreplanene for 1939, 1974, 2006 og 2020.
Alvhild Bjerkenes: Innføring i Form-skrift. Tiden 1947.
Skriftforming. Grunnskolerådet 1979.
Skrivelse fra skoleinspektøren i Kristiania 14. november 1885 om enhet i skriveundervisningen.