Kjønnsdelte klasser
Med Lov om folkeskolen av 1889 fikk alle barn, både piker og gutter, rett og plikt til 5 timer undervisning pr. dag, 6 dager i uka i 7 år. I sentrale Kristiania var det for mange en sosial selvfølge at piker og gutter gikk i hver sine klasser. Det var en vanlig oppfatning at de hadde ulike behov, evner og muligheter. For å få til de nødvendige tilpasninger fant man det mest hensiktsmessig med kjønnsdelte klasser. I byene var det også mange nok barn til at det lot seg gjøre i praksis.
Foto: Gutteklasse ved Ruseløkka skole i 1900
Ukjent/Oslo Museum
Kamp for fellesklasser
Men ikke alle var enige. I Kristiania fantes en sterk kvinne med andre meninger. I 1885 etablerte Ragna Nielsen en privat fellesskole for piker og gutter, Fru Ragna Nielsens skole. Hun argumenterte sterkt og offentlig for fellesklasser og henviste til gode resultater av fellesundervisning i "De Forenede Stater, Frankrige, Skottland, Holland, England og Helsingfors." Oppfatningen om at kjønnene var forskjellig utrustet mente hun ikke kunne bevises så lenge det ikke var forsøkt å gi samme undervisning:
"At Pigerne skulde staa under Gutterne, og altsaa deres ringere Intelligens blive til Hinder for Fællesundervisning, vil vel ingen længer turde paastaa…. En almidelig Indvending mod Fællesundervisning er, at Kvindens Helbred ikke skulde taale det større aandelige Arbeide. For at bevise det maatte kvinden faa samme muligheter til utvikling som manden. Først da kunde man se om kvindes helse hadde lidt under dette arbeidet."
Foto: Jenteklasse ved Vaterland skole i 1926
Ukjent/Oslo Skolemuseum
En forsøksordning settes i gang
I 1898 ønsket Overlærer Ole J. Hoversholm ved Lilleborg skole å ha fellesklasser, og fikk til en forsøksordning. Antakelsen var at det ville føre til gunstig gjensidig påvirkning og respekt mellom piker og gutter. Ulik modenhet og natur ville utjevnes i fellesklasser, mente han. Forsøksordningen ble utvidet og fra 1903 skulle alle førsteklasser ved skolene Lakkegata, Vahl, Tøyen og Vålerenga også settes opp med fellesklasser.
Kristiania lærerindeforening var uenig og mente pikene ville lide under ordningen. Anna Sethne, senere overlærer ved Sagene skole, anså fellesundervisning å være gutteskole med åpen adgang for piker. Forsøksordningen ble avviklet, og i 1909 var pike- og gutteklasser igjen normen. Ved skolebygging og planlegging ble det tilrettelagt med adskilte bygninger og utearealer.
Foto: Gutteklasse med lærerinne i 1930
Ukjent/Oslo Museum
Fellesklasser blir normen
Da Oslo og Aker kommune ble slått sammen i 1948 var det til sammen 47 folkeskoler i den nye storkommunen Oslo. I 1. til 7.klasse gikk til sammen 24 246 skoleelever fordelt på 1063 klasser. Av disse var kun 162 klasser fellesklasser. De fleste av disse var Aker-skoler som ikke hadde funnet det ønskelig eller praktisk å ha kjønnsdelte klasser.
Lov om folkeskoler 1959 og den tilhørende læreplan hadde samme mål for undervisning, timetall og læringsmål for alle barn. Dette, kombinert med den generelle samfunnsutviklingen, gjorde det praktisk og naturlig og gå over til fellesklasser. Imidlertid var det ikke krav om at eksisterende pike- og gutteklasser skulle oppheves umiddelbart. I stedet opprettet man blandede klasser ved skolestart. Derved ble det en lang utfasingsperiode som varte fram til 1968. Da finner vi ikke lenger begrepene gutteklasse og jenteklasse i årsberetningene.
Kilder:
Beretninger om Kristiania folkeskole 1898, 1903 og 1909.
Foredrag av Ragna Nielsen holdt i Norsk Kvinnesaksforening 24. november 1884.
Lov om folkeskolen i Kjøbstæderne av 26. juni 1889.
Lov av 10. april 1959 om folkeskolen.
Læreplan for forsøk med 9-årig skole 1960.
T. Storaas (2011) Osloskolens historie på 1900-tallet. Cappelen Damm.
Årsberetninger for Oslo folkeskole.